MAnge skular brukar filter på internett, for å hindre elevar tilgang til sider med upassande materiale. Dette for å vere med på å sikre trygg bruk av nett i skuletida. Det er ikkje alt som kan filtrerast bort, og det er difor viktig at ein i tillegg til å lage tekninske filter sørger for å lære elevane ein del etiske reglar for korleis dei trygt kan bruke internett. JAn Arve Overland skriv dette i ein artikkel på internett:
Nettet er en tomleplass for ulike interesser, akkurat som i den fysiske verden. Og akkurat
som i den fysiske verden finnes det mennesker som vil manipulere, lyge og legge til rette -
eller som helt enkelt ikke har korrekt informasjon. Vi kan selvsagt velge å stenge elevene ute
fra denne virkeligheten på ulike måter ved hjelp av tekninske filter osv., eller vi kan lage
etiske regler for hvordan elevene skal forholde seg til internett.
Å ha eit filter på skule pc'ar er nok lurt, då det kan hindre truslar som er på enkelte internett-sider (til dømes virus, ormer, trojanere og spionprogrammer). Sjølv med filter på skule pc'ar, må skulen ta ansvar for, saman med foreldra, å lære barna etiske reglar for bruk av nettet.
Rapporten "Enhancing Child Safety and online Technologies" slår fast at det oftast er dei barn og unge som aktivt søkjer det som kjem ut for upassande sider på nettet. Det er sjeldan elevar kjem ut for upassande materiale dersom dei held seg til dei oppgåvene dei skal gjere. Lærar kan og styre dette ein del ved på førehand ha leita opp aktuelle lenkjer eller laga informasjonsnav som elevane bruker som startside.
Sjølv om skulane har god nytte av tekniske filter, er konklusjonen at det viktigaste filteret er det som blir installert inne i elevane.
tirsdag 14. april 2009
torsdag 26. mars 2009
Web 2.0-verktøy med pedagogisk potensiale.
Mange web 2.0 verktøy har pedagogisk potensiale, og kan med fordel brukast i undervisning. Eg skal no sjå nærare på nokre av desse, og reflektere kort over om dei egner seg til bruk i skulen.
YouTube er ein brukarbasert nettstad. Her kan kven som helst legge ut videoar, enten eigenproduserte eller andre videoar. I skulesamanheng må ein vere kritisk til korleis ein tek i bruk YouTube. Eg har sjølv brukt det mykje i undervisninga. Eg har brukt korte snuttar med innhald frå ulike land i geografiundervisninga og eg har brukt musikkvideoar i musikkundervisninga. Eg har vore forsiktig med å sleppe elevane laus heilt på eiga hand med å søke på YouTube, då denne tenesta ofte gjev mange treff som ikkje er passande. GoogleVideo`s har eg lite erfaring med, men det fungerer i utgangspunktet på same måte som YouTube, men med færre videoar utlagt.
Mindomo tankekart kjenner eg til, etter å ha lært om det i studiet, men eg har ikkje teke det i bruk med elevar. Det er likevel eit program som egner seg godt til bruk, og kanskje særleg på ungdomstrinnet og oppover.
Flickr og Picasa er nettbaserte album, der brukarane kan legge ut sine eigne bilete. Ein kan velje om albuma skal vere offentlege eller private. I offentlege album kan alle søke, og ein finn ofte andre typar bilete her enn dei ein finn i dei ordinære søkemotorane. Dette er nettstader elevane kan bruke til å finne bilete, eg hadde vore forsiktig med å late elevane legge ut bilete sjølve.
Når det gjeld tekstproduksjon på nett har eg litt erfaring med blogg og GoogleDocs. Eg har ikkje brukt noko av dette saman med elevane...enno. GoogleDocs hadde vore spanande å ta i bruk, slik at elevane kan drive samskriving i dokument, og arbeide med dei same dokumenta heime og på skulen. Elevar kan godt skrive sine eigne bloggar på nett også, men eg hadde vore forsiktig med å la elevane offentleggjere desse bloggane. Der er muligheter for at elevane kan velge ut kven som får tilgang til å lese bloggen deira. Dersom elevane skal la ein blogg vere offentleg tilgjengeleg bør det etablerast klare rutiner for kva som kan skrivast om og kva som kan publiserast. Men det er nok svært motiverande for mange elevar (ungdomsskule og vgs.) å få skrive i ein blogg, der dei kan utforme bloggen slik dei vil sjølve, og der det kan vere mange ulike mottakarar.
Av dei sosiale nettverka kjenner eg best til Facebook og MySpace. Eg ser ikkje at desse skal ha særleg nytteverdi i skulen.
Mange av desse web 2.0-verktøya kan ein ha god nytte av i skulen, og ofte er dei også svært brukervennlege. Eg har hatt "mine" elevar på 6.trinn i tankane når eg har vurdert om dette er verktøy som egner seg til bruk.
YouTube er ein brukarbasert nettstad. Her kan kven som helst legge ut videoar, enten eigenproduserte eller andre videoar. I skulesamanheng må ein vere kritisk til korleis ein tek i bruk YouTube. Eg har sjølv brukt det mykje i undervisninga. Eg har brukt korte snuttar med innhald frå ulike land i geografiundervisninga og eg har brukt musikkvideoar i musikkundervisninga. Eg har vore forsiktig med å sleppe elevane laus heilt på eiga hand med å søke på YouTube, då denne tenesta ofte gjev mange treff som ikkje er passande. GoogleVideo`s har eg lite erfaring med, men det fungerer i utgangspunktet på same måte som YouTube, men med færre videoar utlagt.
Mindomo tankekart kjenner eg til, etter å ha lært om det i studiet, men eg har ikkje teke det i bruk med elevar. Det er likevel eit program som egner seg godt til bruk, og kanskje særleg på ungdomstrinnet og oppover.
Flickr og Picasa er nettbaserte album, der brukarane kan legge ut sine eigne bilete. Ein kan velje om albuma skal vere offentlege eller private. I offentlege album kan alle søke, og ein finn ofte andre typar bilete her enn dei ein finn i dei ordinære søkemotorane. Dette er nettstader elevane kan bruke til å finne bilete, eg hadde vore forsiktig med å late elevane legge ut bilete sjølve.
Når det gjeld tekstproduksjon på nett har eg litt erfaring med blogg og GoogleDocs. Eg har ikkje brukt noko av dette saman med elevane...enno. GoogleDocs hadde vore spanande å ta i bruk, slik at elevane kan drive samskriving i dokument, og arbeide med dei same dokumenta heime og på skulen. Elevar kan godt skrive sine eigne bloggar på nett også, men eg hadde vore forsiktig med å la elevane offentleggjere desse bloggane. Der er muligheter for at elevane kan velge ut kven som får tilgang til å lese bloggen deira. Dersom elevane skal la ein blogg vere offentleg tilgjengeleg bør det etablerast klare rutiner for kva som kan skrivast om og kva som kan publiserast. Men det er nok svært motiverande for mange elevar (ungdomsskule og vgs.) å få skrive i ein blogg, der dei kan utforme bloggen slik dei vil sjølve, og der det kan vere mange ulike mottakarar.
Av dei sosiale nettverka kjenner eg best til Facebook og MySpace. Eg ser ikkje at desse skal ha særleg nytteverdi i skulen.
Mange av desse web 2.0-verktøya kan ein ha god nytte av i skulen, og ofte er dei også svært brukervennlege. Eg har hatt "mine" elevar på 6.trinn i tankane når eg har vurdert om dette er verktøy som egner seg til bruk.
tirsdag 10. mars 2009
Bridge construction set.
Bridge construction set er eit artig spel som verkeleg får deg til å måtte tenke. Irriterande avhengighetsskapande også. Når ein først starter å bygge, må ein jo berre få det til. Dei to første nivåa gjekk greit, men eg pusla ei lita stund med nivå 3 før eg fekk eit resultat eg blei fornøyd med.
Denne brua kosta 6911.
Etter å ha halde på med nivå 3, måtte eg sjølvsagt prøve meg på nivå 4 også.
Nivå 4 brua kosta 4060.
Det siste nivået som er med i demoen er nivå 5, og eg fekk denne også til å fungere, utan "broken links", men den svaier bra i vinden...
Denne brua kosta 10114.
Eg har late elevar teste dette spelet, og satte det opp med smartboard og projektor. Elevane arbeidde på grupper, og hadde konkurranse om kven som klarte å bygge den billegaste brua. No viste det seg at det kun var ei gruppe som klarte å bygge ei bru som ikkje rasa saman. Elevane likte denne oppgåva svært godt, og mange ville laste ned spelet heime.
I læreplanen er det eit kompetansemål etter 7. trinn i matematikk at elevane skal kunne bygge tredimensjonale modellar, og dette spelet kan brukast som eit element i å nå dette kompeatansemålet.
Denne brua kosta 6911.
Etter å ha halde på med nivå 3, måtte eg sjølvsagt prøve meg på nivå 4 også.
Nivå 4 brua kosta 4060.
Det siste nivået som er med i demoen er nivå 5, og eg fekk denne også til å fungere, utan "broken links", men den svaier bra i vinden...
Denne brua kosta 10114.
Eg har late elevar teste dette spelet, og satte det opp med smartboard og projektor. Elevane arbeidde på grupper, og hadde konkurranse om kven som klarte å bygge den billegaste brua. No viste det seg at det kun var ei gruppe som klarte å bygge ei bru som ikkje rasa saman. Elevane likte denne oppgåva svært godt, og mange ville laste ned spelet heime.
I læreplanen er det eit kompetansemål etter 7. trinn i matematikk at elevane skal kunne bygge tredimensjonale modellar, og dette spelet kan brukast som eit element i å nå dette kompeatansemålet.
tirsdag 3. mars 2009
Comic life.
Programmet "Comic life" har vore eit morosamt bekjentskap. Her kan ein svært enkelt lage teikneseriar av eigne bilete ein har lagra på pc'en. Eg har laga eit eksempel her, der eg har brukt clip-art bilete som eg har funne gratis på internett.
Klassa eg har (6. trinn) held akkurat no på med teikneseriar som tema i norsk, og eg har lyst å ta i bruk dette programmet saman med dei. Dersom eg vel å bruke det, kjem eg til å la elevane gjere slik som eg har gjort i eksempelet, finne gratis clip-art som dei kan bruke. Eg har frå tidlegare dårleg erfaring med å late elevane bruke bilete til dømes av seg sjølve eller av medelevar. Det vil alltid vere nokon som vil føle seg støtt av det som blir laga, og nokon som går over grensene for det lærar tillet av morsomheter på andre si bekostning.
Eit anna problem eg ser med å bruke dette programmet er at det i utgangspunktet er eit betalingsprogram. Eg kjem i så fall til å bruke den gratis prøveversjonen i første omgang, slik at vi heller kan drøfte på skulen om dette er noko vi vil betale for etter at det er prøvd ut på ei klasse.
Comic life egner seg godt for bruk på mellomtrinnet, og i Kunnskapsløftet finn vi blant anna desse kompetansemåla som dette programmet er med på å dekke:
Kompetansemål etter 7. trinn i norsk.
Skriftlege tekster.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av intersktive tekster.
- eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk.
Sammensatte tekster.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.
Kompetansemål etter 7. trnn i kunst og handverk.
Visuell kommunikasjon.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film
- fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt
onsdag 21. januar 2009
Bruk av sosial web i skulen.
I kor stor grad ein skal ta i bruk sosial web i skulen er ei problemstilling som kan vinklast på ulike måtar. Den britiske forskaren Neil Selwyn er kritisk til bruk av sosial web i skulen, medan antropologen og assistentprofessoren Michael Wesch er åpen for å prøve det ut for å betre læringa.
Neil Selwyn meiner det er vanskeleg å finne formell læring i sosial web, og at det er eit stort gap mellom aktivitetane i formell undervisning og sosial web. Han legg vekt på at det er forskjell mellom skule og fritid, og at det er stor sannsynlighet for at mange elevar er kritiske til å ta i bruk sosial web i skulen. Facebook er til dømes noko mange er vane med å bruke i fritida, og å få til ein overgang til at dette skal brukast fagleg vil for mange vere ein høg terskel å trå over. Neil Selwyn stiller spørsmålet om sosial web er eit meir nyttig verktøy enn andre læringsverktøy.
Michael Wesch saknar meininga i utdanninga. For mange er det viktigare å få ein god karakter enn det faktisk er å sitje att med kunnskap. Han saknar aktive studentar, som får medvirke i det dei sjølve skal lære, og han ønskjer at skulen skal vere meir tilpassa elevane. Eit av momenta her kan vere å drage inn det som elevane er interesserte i, til dømes sosial web. Kan dette vere ein arena der elevane si kritiske tenking kan kome meir til sin rett? Wesch meiner at det tradisjonelle klasserommet ikkje inspirerer til dialog og kritisk tenking. Wesch seier at den digitale arenaen kan vere ein måte å bidra til læring på, men det er ikkje ein grunn til å lære i seg sjølv. Han held fast på at elevane må forstå at dei er ein viktig part i å skape framtida, før problemet med meining i det dei sjølve gjer er borte.
I forhold til bruk av sosial web i skulen, er dette to interessante synspunkt. Selwyn ser problemet med å få dette til å fungere som noko anna enn ein sosial arena, og problematiserer om det eigentleg bidreg til auka læring. Wesch på si side sakanar det som skal gje meining for elevar, og peiker i så måe på sosial web som noko som kan vere med å bidra positivt. Bruk av digitale hjelpemiddel er svært sentralt i norsk skule, og sosial web bør også kunne brukast som element i enkelte fag. I engelsk bør ein kunne ta i bruk til dømes ePals eller eTwinning for å få kontakt med andre rundt om på kloden, og på denne måten utvikle språket sitt. I forhold til norskfaget kan ein meir dialogisk ta i bruk språket, og skifte mellom å vere lesar og skrivar, nåe ein til dømes responderer på kvarandre sine tekstar. Ein kan legge inn hyperlenker som synleggjer forbindelser til andre tekster. Spørsmålet er heile tida om dette gjev meirverdi i forhold til anna undervisning. Der krev også god tilrettelegging frå lærar, og ein må sjølsagt vurdere elevane si modning og alder i forhold til kva slags programvare ein tek i bruk.
Kjelder:
Harboe, L. (2007) Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget.
Andre kjelder:
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04
http://www.itu.no/filearchive/neil_selwyn_oslo.pdf
http://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf
Neil Selwyn meiner det er vanskeleg å finne formell læring i sosial web, og at det er eit stort gap mellom aktivitetane i formell undervisning og sosial web. Han legg vekt på at det er forskjell mellom skule og fritid, og at det er stor sannsynlighet for at mange elevar er kritiske til å ta i bruk sosial web i skulen. Facebook er til dømes noko mange er vane med å bruke i fritida, og å få til ein overgang til at dette skal brukast fagleg vil for mange vere ein høg terskel å trå over. Neil Selwyn stiller spørsmålet om sosial web er eit meir nyttig verktøy enn andre læringsverktøy.
Michael Wesch saknar meininga i utdanninga. For mange er det viktigare å få ein god karakter enn det faktisk er å sitje att med kunnskap. Han saknar aktive studentar, som får medvirke i det dei sjølve skal lære, og han ønskjer at skulen skal vere meir tilpassa elevane. Eit av momenta her kan vere å drage inn det som elevane er interesserte i, til dømes sosial web. Kan dette vere ein arena der elevane si kritiske tenking kan kome meir til sin rett? Wesch meiner at det tradisjonelle klasserommet ikkje inspirerer til dialog og kritisk tenking. Wesch seier at den digitale arenaen kan vere ein måte å bidra til læring på, men det er ikkje ein grunn til å lære i seg sjølv. Han held fast på at elevane må forstå at dei er ein viktig part i å skape framtida, før problemet med meining i det dei sjølve gjer er borte.
I forhold til bruk av sosial web i skulen, er dette to interessante synspunkt. Selwyn ser problemet med å få dette til å fungere som noko anna enn ein sosial arena, og problematiserer om det eigentleg bidreg til auka læring. Wesch på si side sakanar det som skal gje meining for elevar, og peiker i så måe på sosial web som noko som kan vere med å bidra positivt. Bruk av digitale hjelpemiddel er svært sentralt i norsk skule, og sosial web bør også kunne brukast som element i enkelte fag. I engelsk bør ein kunne ta i bruk til dømes ePals eller eTwinning for å få kontakt med andre rundt om på kloden, og på denne måten utvikle språket sitt. I forhold til norskfaget kan ein meir dialogisk ta i bruk språket, og skifte mellom å vere lesar og skrivar, nåe ein til dømes responderer på kvarandre sine tekstar. Ein kan legge inn hyperlenker som synleggjer forbindelser til andre tekster. Spørsmålet er heile tida om dette gjev meirverdi i forhold til anna undervisning. Der krev også god tilrettelegging frå lærar, og ein må sjølsagt vurdere elevane si modning og alder i forhold til kva slags programvare ein tek i bruk.
Kjelder:
Harboe, L. (2007) Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget.
Andre kjelder:
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04
http://www.itu.no/filearchive/neil_selwyn_oslo.pdf
http://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf
Abonner på:
Innlegg (Atom)
